Skriftlig.no - Latest Comments

Re: hverken eller verken

Christian K. Nordtømme — Thu, 19 Jan 2012 23:37:27 -0000

Det er selvsagt mulig, men virker både usannsynlig og urettferdig. Jeg kan ikke se at noen av feilene du nevner har noe åpenbart opphav i én av målformene, for deretter å ha smittet over.

Jeg tror tvert imot at sidemålsundervisning kan hjelpe oss å forstå sammenhenger i språk (så vel som historie, geografi og kultur). Det kan være veldig nyttig å få mulighet til å lære et nytt språk der man allerede forstår hele vokabularet.

Det er uansett en digresjon: Da jeg skrev at skriveregler først og fremst er for dem som føler de trenger dem, var det underforstått at man da må bruke reglene på seg selv, som et hjelpemiddel til å skrive bedre, og ikke som en unnskyldning til å opptre respektløst eller arrogant. (Jeg har nok selv vært en stor synder på det punktet, som mye av innholdet på disse sidene vitner om.)

Re: hverken eller verken

Hallvard Berge Pedersen — Thu, 19 Jan 2012 19:51:34 -0000

Selv tror jeg at det å få bort sidemål i Norge, vil være en suksess med tanke på rettskriving. Hvis man i tillegg fikk fjernet loven om at offentlige dokumenter skal besvares på samme målform, så er man i mål.

Da ville vi - forhåpentligvis - fått færre skrivefeil av typen; stor bokstav, enkel/dobbel konsonant og diverse orddelings- og særskrivingsfeil.

Re: hverken eller verken

Hallvard Berge Pedersen — Thu, 19 Jan 2012 19:46:45 -0000

Det her ble skikkelig tung lesing. Hva med å bruke avsnitt?

Re: Ett og annet om et og ett

Meg :) — Fri, 30 Dec 2011 15:28:01 -0000

Takk for hjelp!

Re: hverken eller verken

Christian K. Nordtømme — Mon, 19 Dec 2011 15:07:10 -0000

Ja, all utvikling følger en slags tyngdelov, og det er nok ganske fånyttes å forsøke å kjempe mot den. Det betyr ikke at man simpelthen skal gi etter.

Demokratiet er ikke forbeholdt radikalere som brenner for endring, eller liberalister som vil åpne for fri bruk, men tilhører også de konservative, som vil kjempe for å beholde det vante. Alle kan bidra til å styre utviklingen (men har selvsagt ulike forutsetninger).Det er heller ikke slik at de konservative nødvendigvis kjemper i motbakke. Hverken–verken (og det at H-en fikk komme inn i varmen igjen etter et halvt århundre) er et godt eksempel på at demokratiet fungerer i begge (alle) retninger – til tross for offentlige instanser (som i Norge har et ganske tvilsomt rulleblad når det gjelder å sette rammer for språkutviklingen).

Jeg blir selv stadig mindre konservativ selv. Jeg tror skriveregler først og fremst er retningslinjer for dem som føler de trenger det, mens mestere gjør som de vil. Derfor er jeg glad for at det er noen som holder igjen utviklingen, også, og kjemper for litt strammere retningslinjer.

Re: hverken eller verken

Internøtt — Mon, 19 Dec 2011 11:21:47 -0000

Jeg er ganske sikker på at utviklingen i språket, som i de fleste andre bestanddeler i samfunnet, følger en slags tyngdelov. Enten er det vekten av de store mengder, eller så er det noen "tunge" aktører som trekker utviklingen i retning av et enklere og mer brukervennlig språk. Det betyr slett ikke at det er tilfeldig - ekte demokratiske prosesser er nettopp ikke det. Utviklingen av språket vil også påvirkes av offentlige instanser og regler, disse gir rammer og visse begresninger for utviklingen. Dette verktøyet må imidlertid utvikles for å fungere etter hensikten og ikke bli utdatert slik at det mister sin funksjon, og den endringen denne utviklingen medfører faller mange tungt for brystet. Det som er utvikling i noens øyne er rasering i andres. Sånn vil det alltid være.

Re: hverken eller verken

Christian K. Nordtømme — Fri, 16 Dec 2011 17:09:07 -0000

Hei, Internøtt.

Jeg er enig med deg i at demokratiseringen av språket for det meste er bra. Jeg er imidlertid ikke enig i at det folk flest skriver blir riktig bare de gjør det ofte nok. (Argumentet ditt tatt til ytterste konsekvens og satt litt på spissen.) De færreste har evne og vilje til å vurdere hva som er godt språk, i den forstand at det er lett forståelig og egnet for å unngå misforståelser. Men hvis ikke språket er enkelt å forstå er det ubrukelig. Hensynet til den som skriver og hensynet til den som leser kommer ofte i små konflikter som dette.

Jeg tror heller ikke endringene alltid vil gå i retning av forenklinger; det krever mye øvelse og klare tanker å formulere seg enkelt, og det kommer ikke naturlig for de fleste.

Derfor tror og håper jeg at språket er som resten av samfunnet, der de med størst interesse og mest kompetanse, ikke tilfeldige brukere, former fremtiden.

Når det er sagt, synes jeg diskusjoner om hvorvidt man skal bruke hverken eller verken er flisespikkeri. Det er noe man kanskje bør ha en mening om hvis man bryr seg om språket, men det ikke verdt å buke mye energi på å krangle om det.

Å bruke språket slik du selv synes det passer best er uansett en god – og passe subjektiv – filosofi. Da kan man i hvert fall rettferdiggjøre valgene sine, uansett om de er "riktige" eller ikke.

Re: hverken eller verken

Internøtt — Thu, 15 Dec 2011 06:09:40 -0000

Ser flott ut? Det er jo en høyst subjektiv og lite brukbar standard å utforme et språk etter. Det er jo ingen som "vinner", men språket er i stadig endring, og stadig fortere. Lesing og skriving er "demokratisert" - og jo flere som bruker det, og jo mer det brukes, jo fortere endres det. Det er ikke lenger språket som læres bort på skolen som er normdannende, så ikke skyld på lærere som ikke vil skrive med rødt. Det er aviser, nettmedier, blogger, kommentarfelt, tv og radio, der folk leser og skriver i stort omfang. Vi sender hundrevis av eposter, uformelle og formelle - språket i disse er heldigvis et helt annet enn det min far brukte til å skrive rundskriv på sin jobb. I stor grad vil også skriveteknologi styre - tekniske begrensninger i SMS og Twitter, det at å få frem en stor bokstav krever minst ett ekstra tastetrykk, at Word ikke vil godta norske sammensatte ord. Endringene vil alltid gå i retning av forenklinger som er hensiktsmessige. Dersom de ikke er hensiktsmessige vil de ikke bli stående. Man kan for eksempel se at noen til og med dropper punktum og komma når de uttrykker seg på nettet. Det vil åpenbart ikke holde, fordi språket blir komplett umulig å forstå. Hverken eller verken er ikke i samme kategori. Store bokstaver derimot, kan vi nok godt tenkes å måtte klare oss uten om noen år.
Det oppleves som rasering av språket, men i realiteten blir det rikere, mer plastisk og enklere å bruke for flere. Husk at det språket du bruker er et helt annet enn faren din brukte. Du kan i større grad velge selv hva slags språk du vil bruke, og hvordan du vil uttrykke deg. Du har et my større register å spille på! Min konklusjon for meg selv er at jeg vil bruke lite energi på å slåss med vindmøllene, og heller bruke språket slik jeg synes det passer best. Go with the flow, som vi sier på nynorsk.

Re: dedisere – dedikere

Christian K. Nordtømme — Fri, 04 Nov 2011 17:32:01 -0000

Så bra. Slike dager er de beste …

Re: dedisere – dedikere

Pindseth05 — Fri, 04 Nov 2011 15:34:53 -0000

Takk, da lærte jeg noe i dag også.

Re: hverken eller verken

Herbjørn Odnung — Fri, 28 Oct 2011 04:03:55 -0000

Oj, kj314, den var virkelig god!!!!
Dette ikke minst siden du kjenner verken verken i armen eller hodet. Ser det ikke flott ut???
Jeg gremmes.

Re: dedisere – dedikere

Christian K. Nordtømme — Fri, 02 Sep 2011 00:33:20 -0000

Godt spørsmål. Jeg klarer ikke helt å se for meg et eget substantiv som resultat av å ha dedikert noe, bare en tilstand – et adjektiv, ikke noe substantiv. Hvis jeg derimot skulle omtale selve handlingen å dedikere (ikke resultatet man oppnår) ville jeg nok brukt «dedikering».

Ellers har jo nordmenn har begynt å bruke dedikasjon som engelske «dedication» (hengivenhet, pliktfølelse). Siden det uansett ikke er riktig etter reglene, er «dedikasjon» like bra som noe annet. Det blir ihvertfall både gjenkjent og forstått. Eller?

Re: dedisere – dedikere

Ingrid — Thu, 01 Sep 2011 18:18:58 -0000

Men hva er da substantivformen av å dedikere? Blir ordene like i substantiv eller er det noe annet igjen?

Re: isteden eller i stedet

Christian K. Nordtømme — Tue, 26 Jul 2011 07:09:52 -0000

Det stemmer. :-)

Re: isteden eller i stedet

Cho Hestegal — Tue, 26 Jul 2011 05:20:25 -0000

Så det er riktig å skrive i stedet?

Re: allikevel – likevel

Christian K. Nordtømme — Thu, 17 Mar 2011 19:44:00 -0000

Hei, Arnt Christian.

Vi to er åpenbart ikke enig om mye.

Jeg synes følelser er det eneste det er fornuftig å være uenig i. Det virker bortkastet å være uenig om fakta. Jeg setter det å bli enig med seg selv i alle ting som noe av det viktigste i livet. Uten integritet er det nærmest umulig å ha et sunt forhold til seg selv og andre. Og jeg synes du «misbruker» språket i minst like stor grad som dem du anklager for å amputere det. Du kompliserer mer enn de forenkler.

Jeg unner imidlertid alle å skrive som de vil, og det har jeg kanskje ikke vært flink nok til å formidle. Hensikten med rådene mine er riktignok å hjelpe folk å skrive bedre. Med det mener jeg imidlertid ikke at de skal skrive mer «korrekt», men at de skal oppnå mer av det de ønsker å oppnå når de skriver.

Om jeg lykkes eller ikke får være opp til hver enkelt å avgjøre.

Re: allikevel – likevel

Arnt christian — Thu, 17 Mar 2011 12:06:53 -0000

Språkfølelse er et fascinerende fenomen. Det som slår meg med betraktningen her er hvordan et ord kan både virke barnslig og gammeldags. Jeg synes ikke det er riktig å si seg uenig i folks følelser, på et vis er språkfølelse udiskutabelt. På den annen side er språk nødvendigvis noe som oppstår mellom mennesker. Språket er jordstengelaktig (eller om jeg bare snakker til meg selv, som når jeg hevder noe slikt, vil språket 'jeg' skaper trolig dø hen). Jeg prøver å fornemme grunnlaget for påstandene om likevel og allikevel. Jeg føler ikke umiddelbart det samme som Herr Nordtømme. Det vil si jeg også fornemmer 'likevel', moderne; men er det nødvendigvis implisitt at 'allikevel' dermed blir gammeldags? Kanskje blir det så i sammenligningen; hvis jeg måtte sette et kryss for enten eller. Dog tolker jeg en slik tenkning det som en udødvendig binarisme, og blir skeptisk. Er det ikke her snakk om hva herr Nordtømme foretrekker, og følgelig argumenterer for, mer enn at det er et spørsmål om språkfølelse? Jeg vet ikke hvorfor jeg på min side foretrekker 'allikevel'. Jeg tror det har med at jeg over lengre tid, synes språket lider av tidspress. Informasjonshastigheten, SMS-kommunikasjon, chatting (som på norsk heter?) og så videre amputerer språket; og jeg føler meg gammeldags som prøver bremse, det er anstrengende og likevel føler jeg meg litt barnslig i min insistering. Nja... Jeg synes man ikke burde være konsekvent når det gjelder allikevel og likevel. Jeg vil minne om at Henrik Ibsen i samme stykker (også samme karakterer, mener jeg) bruker både 'nu' og 'nå'. Det virker ikke ubevisst eller tilfeldig. Når jeg vil gi meningen 'likevel' mer perspektiv i setningen blir det mer trykk om jeg skriver 'allikevel'. Det er viktig ikke å bli enig med seg sjøl i alle ting, tror jeg.

Re: allikevel – likevel

Student @ Elvebakken — Thu, 03 Mar 2011 04:32:56 -0000

Sååååå enig! :D

Re: Om å distribuere pressemeldinger

Åse Koppergård — Fri, 04 Feb 2011 05:00:08 -0000

Takk, dette var veldig nyttig informasjon.

Re: Om garper og genitiv

Stein — Sat, 03 Apr 2010 14:52:06 -0000

Hei på dere!
Sett ut i fra Norge er det nærliggende og slett ikke galt å henlegge "garpegenitiv" til mellomnedertysk, men formen er å finne overalt i det tyske språkområdet den dag i dag. Den kalles ". På norsk ville jeg neppe bruke formenen, uten når det er dans på Simen sin låve...
"Pål sine høner" er ikke garpegenitiv, for det går jo videre: "på haugen utsleppte".

Re: Du må’kke komma her og komma her

Stein — Sat, 03 Apr 2010 14:18:37 -0000

Rent bortsett fra at jeg kaller det hovedsetninger og bisetninger (oppregning uten komma foran og), syns jeg det er greit at hun vil vite hvor jeg bor, og når jeg er å treffe. Håper hun er søt.

Re: Tre teknikker for å overvinne skrivesperre

dj — Wed, 31 Mar 2010 06:01:52 -0000

Re: innfinne – avfinne

Yrjan Lund (aka rzr) — Sun, 14 Feb 2010 21:02:40 -0000

CURSES!

Re: Tre teknikker for å overvinne skrivesperre

silverscents — Sat, 09 Jan 2010 13:11:30 -0000

Bør venstrehendte med skrivesperre ta pennen i høyre hånd da?

Re: Komma etter spørsmål

Christian K. Nordtømme — Sun, 20 Dec 2009 05:55:28 -0000

Joda, det gjør det. Om du vil bruke «kolleger» og «kollegene» eller «kollegaer» og «kollegaene» er, som så mye annet for tiden, valgfritt.